Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som har gjort en ugjerning

adjektiv

som en ikke kjenner eller vet om
Eksempel
- ta kontakt med ukjente mennesker;
- gå seg vill i ukjent terreng;
- et ukjent begrep;
- brannårsaken er ukjent
- brukt som substantiv:
  snakke med kjente og ukjente om saken
som ikke kjenner til (noe)
Eksempel
- jeg var ukjent i området;
- hun var ukjent med forholdene
som ikke er identifisert;
anonym
Eksempel
- en ukjent gjerningsperson;
- den ukjente soldats grav
som ikke er kjent av offentligheten
Eksempel
- en ukjent kunstner
i matematikk, brukt som substantiv: størrelse som ikke er oppgitt
Eksempel
- en ligning med to ukjente

substantiv hankjønn

person som er en mulig gjerningsperson i en straffesak på grunn av lignende oppførsel tidligere

substantiv hankjønn

i jus: virkning en antar at straff har for å holde en gjerningsperson fra nye straffbare handlinger