Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

gammelnorsk 1, gammalnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for norrønt
  2. norrønt språk talt i Norge i vikingtiden og middelalderen

gammelnorsk 2, gammalnorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra Norge i middelalderen, særlig i tiden 800–1350
Eksempel
  • gammelnorsk kultur;
  • i gammelnorsk tid

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av nynorsk (2

Betydning og bruk

  1. siden 1929: betegnelse på det offisielle skriftspråket i Norge som ble skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målfører;
    jamfør landsmål;
    til forskjell fra bokmål (2)
    Eksempel
    • denne boka er på nynorsk;
    • nynorskens plass i skolen
    • brukt i nøytrum:
      • hun skrev et godt nynorsk
  2. i språkvitenskap: norsk språk etter 1500;

norrønt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nordgermansk språk hovedsakelig brukt i Norden og på Island og Færøyene i vikingtiden og deler av middelalderen (ca. 800–1350);
Eksempel
  • lære seg norrønt

tekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til tekstenemnet, saken

Faste uttrykk

  • lese en teksten
    irettesette noen

skålpund

substantiv intetkjønn

Opphav

egentlig ‘pund veid på skålvekt’

Betydning og bruk

eldre vektenhet, = 428 g i gammelnorsk tid og 498 g da kilovekt ble innført i 1875;
jamfør pund