Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forseil, forsegl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

seil som henger fremst på seilbåt eller seilskute;
jamfør jager (4) og spinnaker
Eksempel
  • et trekantet forseil;
  • få opp et forseil

forsegle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og segl (1

Betydning og bruk

  1. lukke med segl (1
    Eksempel
    • brevet var forseglet
  2. Eksempel
    • forsegle et dokument
  3. dekke slik at innholdet ikke kommer ut
    Eksempel
    • forsegle en melkekartong;
    • forsegle en krukke
  4. stenge for adgang;
    Eksempel
    • politiet forseglet døra til huset
  5. i overført betydning: fullbyrde, validere gjennom en gest
    Eksempel
    • forsegle en avtale med et håndtrykk;
    • forsegle sin kjærlighet med et kyss