Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

formå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og måtte i betydning ‘kunne’

Betydning og bruk

ha evne eller mulighet til;
greie (3, 2), makte, evne (2
Eksempel
- gjøre alt en formår;
- formå å sjarmere noen
øve påvirkning på noen;
få (2, 1)
Eksempel
- formå en til å gjøre noe;
- bildet formår oss til å tenke

formue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘det en formår’

Betydning og bruk

samlet økonomisk verdi av det en eier;
rikdom
Eksempel
- ha 600 000 kr i formue;
- økning i inntekt og formue
stor pengesum
Eksempel
- det huset må ha kostet en formue;
- arve en formue