Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

florere

verb

Opphav

fra latin; av flor (2

Betydning og bruk

vokse, blomstre;
utfolde seg, bre seg
Eksempel
  • korrupsjonen florerer;
  • det florerer med påstander

flor 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flórr, jamfør engelsk floor ‘gulv’; beslektet med flo (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • kyrne i floren;
  • åpne den tunge døra til floren