Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

fennikel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin diminutiv av fenum ‘gress, høy’

Betydning og bruk

flerårig, meterhøy krydderplante i skjermplantefamilien, Foeniculum vulgare
fennikel (1) brukt som krydder