Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

feile

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Betydning og bruk

  1. ta feil;
    Eksempel
    • han har prøvd og feilet mange ganger;
    • å feile er menneskelig
  2. begå et feiltrinn (2);
    handle uriktig
    Eksempel
    • han feilet, men har sonet straffen
  3. være i veien med
    Eksempel
    • hva er det som feiler deg?
    • det er alltid noe som feiler henne

-takelse, -tagelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i sammensetninger som ant-, delt-, feilt-, gjent-