Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’

Betydning og bruk

fordel (2), gunst (2)

Eksempel

i favør av hjemmelaget;
ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
bevis som taler i hans favør