Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter
Artikkelside

retardere

verb

Opphav

fra latin, av re- og tardus ‘langsom’

Betydning og bruk

minske farten eller utviklingen;
Eksempel
  • retardere bilen ved å slippe gassen
Artikkelside

retardasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør retardere

Betydning og bruk

det å minske farten;
Artikkelside

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
  • veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside

bremse ned

Betydning og bruk

sette ned farten (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • bremse ned for en fotgjenger
Artikkelside

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester
Artikkelside

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside

ta oppstilling

Betydning og bruk

stille seg opp (for å se eller vente på noe);
Eksempel
  • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside

plassere

verb

Opphav

av fransk place ‘sted’

Betydning og bruk

  1. sette eller legge noe på et sted;
    gi noe eller noen en plass;
    anbringe
    Eksempel
    • plassere vasen på bordet;
    • jeg plasserte meg i sofaen;
    • hvor skal de plassere skylden?
  2. gi eller få en plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • han plasserte seg som nummer to i konkurransen
  3. kjenne igjen;
    identifisere
    Eksempel
    • jeg kunne ikke plassere henne i farten
  4. Eksempel
    • plassere penger i eiendom
Artikkelside
Side 1 av 8