Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

farkost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt farkostr

Betydning og bruk

transportmiddel, særlig til sjøs;
Eksempel
  • en skrøpelig farkost

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i betydning 4 av nederlandsk bot geven ‘gi tau’; beslektet med bite med eldre betydning ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. liten farkost til å ro eller drive fram med seil eller motor
    Eksempel
    • ro en båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtene
  2. Eksempel
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på en båt
  3. noe som i formen ligner på en båt (1)
    Eksempel
    • skjære tomaten i båter

Faste uttrykk

  • gi på båten
    la noe fare;
    gi opp
  • i samme båt
    i samme (utrygge) situasjon
  • sitte stille i båten
    unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet
  • så vidt båten bærer
    så vidt en greier seg

vannscooter, vannskuter, vass-skuter, vasskuter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten, motorisert farkost som føreren står eller sitter på

blindsone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sone (1, område rundt en farkost som føreren ikke kan se direkte fra førersetet
    Eksempel
    • husk å sjekke blindsonen
  2. i overført betydning: noe som ikke blir lagt merke til;
    noe som ikke får omtale
    Eksempel
    • journalistikken har blindsoner

bakhjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bakre hjul på farkost med minst to hjul;
til forskjell fra forhjul

kjøredoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjøretøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

redskap til å kjøre med, for eksempel en bil;

damper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

farkost som er drevet av en dampmaskin;
Eksempel
  • en damper av Stavanger;
  • en enslig damper med kursen mot vågen

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; beslektet med flyte

Betydning og bruk

  1. enkel, primitiv farkost av sammenfestede stokker eller lignende
    Eksempel
    • bygge seg en flåte
  2. samling av fartøyer, særlig av en viss type
    Eksempel
    • flåten av krigsfartøyer;
    • selskapets flåte av nye langdistansefly

fartøy

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (2

Betydning og bruk

større farkost, særlig til bruk på vann