Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fan 1

substantiv hankjønn

Uttale

fænn; fæn

Opphav

fra engelsk , kortform av fanatic ‘fanatiker’

Betydning og bruk

ivrig beundrer;
jamfør fans
Eksempel
  • hun er fan av Brann;
  • han har alltid vært fan av Elvis;
  • popartister får brev fra fans over hele verden

fane

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Betydning og bruk

  1. dekorert tøystykke festet på en stang, brukt som samlingsmerke for forening eller lignende;
    Eksempel
    • vaiende faner;
    • bære fanen i et buekorpstog
  2. del av et skillekort i kartotek som stikker opp
  3. del av åpnet internettside (med navn på siden)
    Eksempel
    • ha flere faner åpne;
    • lukke en fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • holde fanen høyt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipper
    • holde ytringsfrihetens fane høyt
  • samle seg under fanene
    samle seg om en felles kampsak