Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

fakte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av lavtysk vacht ‘fekting’

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: bevegelser med hendene eller kroppen;
    ytre vesen;
    Eksempel
    • ord og fakter;
    • gjøre fakter
  2. tilgjort, uekte oppførsel;
    jamfør narrefakte
    Eksempel
    • det er bare fakter

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

lader 2

substantiv

Opphav

opprinnelig dativ av late (1

Betydning og bruk

manerer, fakter

kroppsspråk

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk body language

Betydning og bruk

måte som en uttrykker følelser, sinnstilstand og meininger på med kroppsholdning, fakter og ansiktsuttrykk
Eksempel
  • kroppsspråket hans sa noe annet enn munnen