Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
evne
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha
evne
(
1
I
, 1)
til
;
være i stand til
;
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
jeg
evner
ikke mer
Artikkelside
evne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efni
,
samme opprinnelse som
emne
(
1
I)
;
beslektet
med
øve
Betydning og bruk
egenskap til å greie noe
;
kapasitet
(1)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Eksempel
ha liten
evne
til noe
;
ha intellektuelle
evner
;
ha evnen til å omstille seg
;
hun har en egen
evne
til å få folk til å trives
;
han har verken
evne
eller vilje til å gjøre det
som etterledd i ord som
arbeidsevne
bæreevne
lasteevne
yteevne
i flertall: medfødte anlegg
Eksempel
evner
og anlegg
;
eleven har gode
evner
Faste uttrykk
etter evne
så godt en kan
her må alle yte etter evne
;
handle etter beste evne
;
etter fattig evne
over evne
mer enn en (normalt) greier
han presterte over evne i løpet
;
de lever over evne
Artikkelside