Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

substantiv hankjønn

espriˊ

fransk esprit; av latin spiritus ‘ånd’

substantiv hankjønn

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (

høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
Eksempel
- ånden er villig, men kjødet er skrøpelig – Matt 26,41, gammel oversettelse;
- helsebot både for ånd og legeme;
- de fattige i ånden – Matt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
- sjel (2)
  far, i dine hender overgir jeg min ånd – Luk 23,46
menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
Eksempel
- han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
- være den ledende ånd i organisasjonen
menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
Eksempel
- de avdødes ånder gikk igjen
overnaturlig, ulegemlig vesen;
demon
Eksempel
- mane ånder;
- onde ånder;
- forsvinne som en ånd i en fillehaug – fort og lydløst;
- være ens gode ånd – ha heldig innflytelse på en
inspirasjon
Eksempel
- få ånden over seg
idéinnhold, grunntanke
Eksempel
- kristendommens ånd;
- lovens, kunstverkets ånd
sinnelag, stemning, innstilling;
(livs)oppfatning
Eksempel
- det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
- kampånd, lagånd;
- dette er helt i Bjørnsons ånd