Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

erobrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som erobrer noe eller noen
Eksempel
  • spanske erobrere på 1500-tallet;
  • erobreren Don Giovanni

erobre

verb

Opphav

av tysk erobern, opprinnelig ‘få overtaket’

Betydning og bruk

  1. ta over et geografisk område med fysisk makt;
    Eksempel
    • erobre en by;
    • erobre et land
  2. oppnå makt eller kontroll over noe
    Eksempel
    • erobre markedet;
    • erobre et mandat;
    • et band som erobret mange fans
  3. få til å elske seg;
    forføre
    Eksempel
    • erobre en manns hjerte

conquistador

substantiv hankjønn

Uttale

kånkvistadåˊr

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

(etterkommer av) spansk erobrer i Mellom- og Sør-Amerika på 1500-tallet