Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ening, eining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eining ‘enhet’; av en (

Faste uttrykk

i eninga
i det uendelige;
uten opphold

i eninga

Betydning og bruk

i det uendelige;

uten opphold;