Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv hankjønn

person som bor alene;

substantiv hankjønn

norrønt munkr, trolig gjennom gammelengelsk, fra middelalderlatin; av gresk mónakhos, opprinnelig ‘eneboer’, av monos ‘alene’

mann som er opptatt i en klosterorden;
jamfør nonne
- - augustinermunk
  - buddhistmunk
gråbrun fugl i sangerfamilien;
Sylvia atricapilla

substantiv hankjønn

gjennom portugisisk; fra arabisk murabit ‘eneboer’

vestafrikansk stork;

Leptoptilus crumeniferus

substantiv hankjønn

norrønt heremita, heremiti, gjennom latin; fra gresk eremos ‘ensom’

person som lever alene og har trukket seg vekk fra andre mennesker;

substantiv hankjønn

anakoreˊt

fra gresk ‘trekke seg tilbake’

eneboer, eremitt