Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

eminent

adjektiv

Opphav

av latin presens partisipp av eminere ‘rage fram’

Betydning og bruk

eksepsjonelt god;
Eksempel
  • eminente musikere;
  • en eminent skuespiller;
  • ha en eminent teknikk

eminense

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin eminere; jamfør eminent

Betydning og bruk

tittel for høytstående katolsk geistlig

Faste uttrykk

  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Betydning og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
i ord som eminent, frekvent og resistent