Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dominion

substantiv hankjønn

Uttale

dåminˊjen

Opphav

fra engelsk, av latin dominium; samme opprinnelse som domene

Betydning og bruk

om eldre forhold: selvstyrt stat i Det britiske samveldet

kronkoloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

om eldre forhold: britisk koloni styrt av en guvernør;

til forskjell fra dominion