Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dis 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

tatt opp igjen fra norrønt dís

Betydning og bruk

kvinnelig vernegud i norrøn mytologi

disagio

substantiv hankjønn

Uttale

disaˊdsjo

Opphav

av italiensk dis- og agio ‘ubehagelig’,; av dis- og agio

Betydning og bruk

motsatt agio