Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) med betydning to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin
Artikkelside