Avansert søk

5146 treff

Bokmålsordboka 5146 oppslagsord

de 1

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2

Betydning og bruk

  1. flertall av han, hun, den, det
    Eksempel
    • det fins de som mener at ...;
    • det var deres egen skyld;
    • de kom i går
  2. i høflig tiltale til enkeltperson
    Eksempel
    • kan De være så vennlig å reise Dem?
    • Deres Majestet;
    • si ‘De’ til en

de 3

determinativ demonstrativ

Opphav

opphavlig av de (2 i betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

flertall av den (1 eller det (1
Eksempel
  • de merkeligste påfunn;
  • begge de to andre guttene
  • foran substantivert adjektiv:
    • nærme seg de førti;
    • de konservative

de 4

determinativ demonstrativ

Opphav

opphavlig av de (2

Betydning og bruk

en (1, folk
Eksempel
  • de sier at han druknetdet sies;
  • de skal stenge denne veien

de 5

preposisjon

Uttale

de eller 

Opphav

av latin de

Betydning og bruk

  1. i latinske uttrykk: av, fra
    Eksempel
    • de facto;
    • de jure
  2. i franske uttrykk og navn: fra, i
    Eksempel
    • eau de cologne;
    • Tour de France

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanses eller oppleves (på en bestemt måte);
    virke;
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    2. stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (2

Betydning og bruk

  1. som knapt beveger seg;
    Eksempel
    • sjøen var rolig;
    • det blir roligere vær i morgen
    • brukt som adverb:
      • sitte rolig
  2. uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
    Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt;
    • albumets roligste låter er også de beste
  3. uten bekymring;
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • en rolig og stø kar
    • brukt som adverb:
      • tale rolig og høflig;
      • ta meldingen helt rolig
  5. uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
    Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • det var noen rolige år
    • brukt som adverb:
      • elva rant rolig forbi

medfølge

verb

Betydning og bruk

  1. komme i tillegg til den eller det hovedsakelige
    Eksempel
    • hus selges, garasje medfølger;
    • utstyret som medfølger, er ikke like bra som det en kjøper separat
  2. komme som følge av noe
    Eksempel
    • hun ser fram til å inneha vervet og de pliktene som medfølger;
    • vi må tenke over konsekvensene som medfølger av en eventuell svikt

tallstørrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

størrelse eller mengde uttrykt med tall
Eksempel
  • studere de ulike tallstørrelsene i statsbudsjettet