Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
Eksempel
- rektor og dekan har på seg kappe
- - munkekappe
ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
Eksempel
- hun tar på seg kappa og går ut
- - regnkappe
hodeplagg av lett stoff til kvinner
smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
hylster (1), dekke (1, 1)
- - blykappe
  - frøkappe
  - hælkappe
hudfold hos bløtdyr;
jamfør kappedyr
liten overbygning over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;
sammenbindingsartikkel

Faste uttrykk

bære kappa på begge skuldrene
prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
slutte opp om det som for tiden er mest populært
ta på sin kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med

kaps

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk cap

Betydning og bruk

enkel, rund lue ( med stor skygge (, 3);

Eksempel

yndlingsplagget hans er kaps

handikap, handikapp

substantiv intetkjønn

Uttale

hænˊdikæp

Opphav

etter engelsk handicap, opprinnelig hand in the cap ‘hånden i luen’

Betydning og bruk

i idrett (for eksempel riding, seilsport eller golf): tiltak for å utjevne vinnersjansene i en konkurranse ved at svakere deltakere får fordeler (for eksempel flere slag i golf), eller at de sterkeste får tilleggsvansker (for eksempel distansetillegg i travsport)
Eksempel
- stille med handikap;
- hesten startet med handikap;
- en golfspiller med 15 i handikap
uheldig omstendighet;
ulempe
Eksempel
- dårlige språkkunnskaper er et klart handikap i denne jobben
eldre betegnelse for funksjonshemning