Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

brøyte

verb

Opphav

norrønt breyta, av braut

Betydning og bruk

  1. rydde vei med snøplog
    Eksempel
    • veien er brøytet

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trenge seg fram
    • han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
  • brøyte seg gjennom
    trenge seg gjennom
    • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
  • brøyte seg vei
    trenge seg fram
    • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen
Artikkelside

brøyte seg vei

Betydning og bruk

trenge seg fram;
Eksempel
  • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen
Artikkelside

brøyte seg gjennom

Betydning og bruk

trenge seg gjennom;
Eksempel
  • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
Artikkelside

oppkjørt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. brøytet
    Eksempel
    • det er oppkjørt vei helt fram
  2. ødelagt av stor trafikk
    Eksempel
    • veien ble helt oppkjørt i teleløsningen
Artikkelside

brøytekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

snøkant på hver side av brøytet vei
Eksempel
  • det lå høye brøytekanter langs veien
Artikkelside

bankett 2

substantiv hankjønn

Uttale

banketˊt

Opphav

av fransk banquette ‘avsats, forhøyning’; samme opprinnelse som bankett (1

Betydning og bruk

parti av veibane som ligger utenfor kjørebanen, beregnet til gåbane, nødparkering og brøytet snø;
Eksempel
  • vaske veibanen og bankettene rundt for å holde veistøvet i sjakk
Artikkelside