Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

brøyter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kjører brøytebil

brøyte

verb

Opphav

norrønt breyta, av braut

Betydning og bruk

  1. rydde vei med snøplog
    Eksempel
    • veien er brøytet

Faste uttrykk

  • brøyte seg fram
    trenge seg fram
    • han brukte flere minutter på å brøyte seg fram til scenen
  • brøyte seg gjennom
    trenge seg gjennom
    • de brøytet seg gjennom kvister og kratt
  • brøyte seg vei
    trenge seg fram
    • elgflokken brøytet seg vei gjennom dypsnøen

brøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i håndball: det å trenge seg forbi en motspiller som står i forsvar
Eksempel
  • bli avblåst for brøyt