Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

blings

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(tykk) brødskive;
jamfør brødblings

blingse

verb

Opphav

beslektet med norrønt blígja ‘stirre’

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: se feil
    Eksempel
    • noen må ha blingset