Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

blaffe

verb

Opphav

fra lavtysk; lydord

Betydning og bruk

om ild, lys: lyse opp;
blafre (1)
om flagg, seil og lignende: slå i lufta, flagre, vifte
Eksempel
- det blaffer i gardinene

blaff 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som blaff (

Faste uttrykk

gi blaffen i
ikke bry seg om, ta hensyn til
gi blaffen i forbudet;
gi blanke blaffen i vedtaket;
hun gir fullstendig blaffen