Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

biskuit

substantiv hankjønn

Uttale

biskviˊ, bisˊkit; bisˊkvit

Opphav

gjennom fransk; fra latin bis ‘to ganger’ og coctus ‘kokt, stekt’

Betydning og bruk

  1. masseprodusert småkake (opprinnelig fra England)
  2. uglasert, brent porselensmasse

beskøyt

substantiv hankjønn

Uttale

besjøyˊt

Opphav

fra nederlandsk, av middelalderlatin bis coctus ‘stekt to ganger’; samme opprinnelse som biskuit

Betydning og bruk

om eldre forhold: hard, tørket skipskjeks