Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

beskjemmet, beskjemma

adjektiv

Uttale

beskjemˊmet; beskjemˊma

Opphav

fra tysk; av foreldet beskjemme ‘nedverdige, vanære’

Betydning og bruk

ydmyket, skamfull

Eksempel

virke beskjemmet