Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

beleire

verb

Uttale

belæiˊre

Opphav

fra lavtysk ‘slå leir omkring’

Betydning og bruk

  1. omringe og isolere en by, en festning eller lignende med en hærstyrke for å tvinge den til å overgi seg
    Eksempel
    • beleire en by
  2. i overført betydning: samle seg tett rundt noe eller noen for å oppnå noe
    Eksempel
    • hotellet ble beleiret av pressefolk;
    • politiet beleiret huset

beleiring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

belæiˊring

Betydning og bruk

det å beleire eller bli beleiret
Eksempel
  • heve en beleiring;
  • beleiringen av Sarajevo