Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

begunstige

verb

Uttale

begunˊstige

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gjøre noe som blir til gunst (2) for noen;

vise ekstra velvilje;

jamfør gunstig

Eksempel

sjefen begunstiger henne

brukt som substantiv
- han hører ikke til de begunstigede i samfunnet

preferere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av pre- og ferre ‘bære’

Betydning og bruk

foretrekke, begunstige