Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bankett 2

substantiv hankjønn

Uttale

banketˊt

Opphav

av fransk banquette ‘avsats, forhøyning’; samme opprinnelse som bankett (1

Betydning og bruk

parti av veibane som ligger utenfor kjørebanen, beregnet til gåbane, nødparkering og brøytet snø;
Eksempel
  • vaske veibanen og bankettene rundt for å holde veistøvet i sjakk