Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892

Betydning og bruk

  1. religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
  2. tilhenger av bahai (1)
    Eksempel
    • en troende bahai

bahaisamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lokale bahaisamfunn