Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

apostrofeˊre

substantiv hankjønn

apostroˊf

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;

for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke

substantiv hankjønn

apostroˋfe

av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-

i retorikk: høytidelig tiltale (, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep