Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

apokryf 1

substantiv hankjønn

Uttale

apokryˊf

Opphav

substantivering av apokryf (2

Betydning og bruk

i teologi: apokryf (2, 1) skrift;
til forskjell fra kanon (1, 2)
Eksempel
  • der er flere nytestamentlige apokryfer

apokryf 2

adjektiv

Uttale

apokryˊf

Opphav

av gresk apo- ‘av’ og kruptein ‘skjule’

Betydning og bruk

  1. i teologi: som ikke hører med til kanon (1, 2);
    til forskjell fra kanonisk
    Eksempel
    • apokryfe skrifter
  2. om utsagn og historier: uekte, tvilsom
    Eksempel
    • en apokryf historie om en egyptisk farao

kanonisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. i teologi: som hører med til kanon (1, 2);
    til forskjell fra apokryf (2, 1)
    Eksempel
    • kanoniske skrifter
  2. som tjener til rettesnor;

Faste uttrykk

  • kanonisk rett
    katolsk kirkerett

kanon 1

substantiv hankjønn

Uttale

kaˊnon

Opphav

fra gresk ‘(måle)stang, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regel, forskrift (i den katolske kirke)
  2. skrifter i Bibelen som er regnet for ekte og autoritative helt fra oldkirken;
    til forskjell fra apokryf (1
  3. liste over helgener
  4. flerstemt sang der alle stemmene har samme melodi, men ikke begynner samtidig
    Eksempel
    • ‘Jeg gikk en tur på stien’ kan synges som kanon
  5. utvalg av litterære verker som er ansett for å være de beste gjennom tidene
    Eksempel
    • norsk litteraturs kanon;
    • verdenslitteraturens kanon

apokryfisk

adjektiv

Uttale

apokryˊfisk

Betydning og bruk