Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

anemiˊ

gjennom fransk anémie; fra gresk anaimia

(sykdom med) nedsatt mengde av røde blodceller og dermed hemoglobin;

adjektiv

aneˊmisk

som lider av anemi;
blodfattig
Eksempel
- være anemisk som følge av jernmangel
i overført betydning: uten liv og kraft
Eksempel
- en anemisk tekst;
- et anemisk kostymedrama;
- se anemisk ut

substantiv hankjønn

aneˊmiker

person som lider av anemi

substantiv hankjønn

det å ha for lite blod;