Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

adressere

verb

Uttale

adreseˊre

Opphav

av fransk adresser, av à ‘til’ og dresser ‘rette’

Betydning og bruk

sette (navn og) adresse på
Eksempel
- brevet var adressert til meg
i overført betydning: henvende
Eksempel
- adressere takken til formannen;
- kommentaren var adressert til sjefen

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

gjøre rett eller bein;
strekke ut
Eksempel
- rette ut en vei;
- rette ryggen;
- rette opp feilene
strekke fram, opp eller ut;
rekke, peke
Eksempel
- rette fram hånden;
- han rettet en revolver mot henne
vende mot noen eller noe;
henvende, adressere, mynte på
Eksempel
- rette en takk til noen;
- publikum rettet spørsmål til panelet;
- rette kritikk mot en;
- rette øynene mot noe
ordne eller sette på plass
Eksempel
- rette på slipset
rå bot på;
avhjelpe
Eksempel
- rette på et misforhold
fjerne eller påpeke feil og mangler;
korrigere
Eksempel
- rette trykkfeil;
- læreren rettet stiler;
- rette på noens uttale
komme seg, bli bra
Eksempel
- det retter seg vel

Faste uttrykk

rette baker for smed
la noe gå ut over en uskyldig
rette seg etter
tilpasse seg eller følge
rette seg etter loven;
rette seg etter skrivereglene

stile

verb

Betydning og bruk

adressere (2), rette (2, 3)
Eksempel
- søknaden stiles til departementet
ha som mål;
arbeide mot
Eksempel
- han stiler mot å delta i OL;
- hun stilte høyt

adressering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

adreseˊring

Betydning og bruk

det å adressere (1)
Eksempel
- pakken har mangelfull adressering
det å adressere (2);
henvendelse
Eksempel
- en tydelig adressering til politikerne

adressant

substantiv hankjønn

Uttale

adresanˊt

Opphav

av adressere og -ant (

Betydning og bruk