Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjutant

substantiv hankjønn

Uttale

adjutanˊt

Opphav

gjennom fransk; fra latin adjutans, av adjutare ‘hjelpe’

Betydning og bruk

offiser (1) som er medhjelper for en høyere offiser eller en fyrstelig person

adjutantur

substantiv hankjønn

Uttale

adjutantuˊr

Opphav

jamfør adjutant

Betydning og bruk

avdeling i høyere stab (1) som blant annet steller med personalsaker