Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

veiv

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

håndtak til å dreie noe rundt med;
sveiv (1, 1)
(rettvinklet) utstående arm på veivaksel