Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’

Betydning og bruk

særlig i flertall: bedrift, bragd

Eksempel

berette om sine meritter;
løpere med store, internasjonale meritter;
merittene hans på forbryterbanen