Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ørekyt, ørekyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av ør ( og kyt trolig beslektet med i dialekter kut ‘sprang’

Betydning og bruk

liten karpefisk, Phoxinus phoxinus

skryt

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

overdreven ros, kyt

Eksempel

få skryt for noe;
det var bare løgn og skryt