Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Fortuna

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin fortuna ‘slumpehell, skjebne’; også navnet til skjebnesgudinnen Fortuna

Faste uttrykk

  • fru Fortuna
    skjebnen, lykken
    • keeperen fikk hjelp av fru Fortuna;
    • fru Fortuna stod ikke på hans side

fru Fortuna

Betydning og bruk

Eksempel
  • keeperen fikk hjelp av fru Fortuna;
  • fru Fortuna stod ikke på hans side