Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tørre å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

halvdøs

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett døs
Eksempel
  • ligge i en halvdøs

halvsøvn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

halvt sovende tilstand;

Faste uttrykk

  • i halvsøvne
    i halvt sovende tilstand
    • oppfatte noe i halvsøvne

døs

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dus (2

Betydning og bruk

søvnlignende tilstand med svekket bevissthet
Eksempel
  • ligge i en døs;
  • gå som i en døs

dysse 2

verb

Opphav

fra dansk; sammenheng med duse (2 og døs

Betydning og bruk

få til å sove med å nynne;
bysse (2 i søvn
Eksempel
  • dysse barnet i søvn

Faste uttrykk

  • dysse ned
    prøve å hindre en sak fra å bli kjent
    • de prøvde å dysse ned den uheldige episoden