Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

albue 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue

Betydning og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Eksempel
    • han brukte albuene til å dra seg framover;
    • slite hull på albuendvs. på ermet;
    • støte albuen
  2. albuformet rørstykke;
    jamfør kne (4)

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram, gjøre karriere uten å ta hensyn til andre