Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

ætt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt femininum; beslektet med eie (2

Betydning og bruk

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. arkaiserende eller i dialekt: himmelretning;
    egentlig om av horisonten
  2. gruppe på åtte runer, dvs. av den eldre runerekken

herold

substantiv hankjønn

Opphav

av gammelfransk heralt, av middelalderlatin heraldus; opprinnelig fra germansk ‘en som rår over en hær’

Betydning og bruk

  1. i riddertiden: embetsmann ved et hoff som blant annet hadde som oppgave å være budbringer, lede turneringer, kjenne merkene og genealogien til de adelige ættene og granske våpenmerkene i turneringene;
    jamfør heraldikk
  2. om eldre forhold: offisiell utroper av meddelelser fra øvrigheten
  3. speaker (2), for eksempel ved idrettsstevner