Avansert søk

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

adjektiv

trolig fra dansk adskillig; jamfør norrønt atskiljanligr ‘ulik’

i entall, ofte som substantiv: (ganske) mye, ikke så lite
Eksempel
- det var atskillig å utsette på planen;
- han hadde atskillig penger
- som adverb:
  atskillig bedre, større
i flertall, ofte som substantiv: (ganske) mange, ikke så få
Eksempel
- atskillige mener det;
- atskillige av de tilstedeværende;
- hun hadde atskillige bøker

verb

artikuleˊre

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

forme, uttale en språklyd

substantiv intetkjønn

norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’

virkelig, oppriktig mening;
fast overbevisning
Eksempel
- mene alvor;
- på ramme alvor;
- si noe i fullt alvor;
- blande tøys og alvor;
- spøker du, eller mener du alvor?
(hard) virkelighet, realitet;
betydning, viktighet
Eksempel
- ta fatt for alvor;
- ikke skjønne alvoret i situasjonen;
- livsens alvor;
- blodig alvor;
- gjøre alvor av trusselen;
- være preget av stundens alvor
stødig oppførsel;
seriøs holdning
Eksempel
- det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser;
- å legge alvor i arbeidet

ta på alvor
ta (noe, noen) høytidelig, seriøst;
anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
ta klimaendringer på alvor;
de opplever at de blir tatt på alvor;
mobbing må tas på alvor

substantiv hankjønn

fra gresk egentlig ‘tale som en mener noe annet med enn det som blir sagt’

gjennomført lignelse;

utvidet metafor, bildetale;

litterær framstilling der de enkelte innholdselementene danner en kjede av symboler

Side 8 av 8

Resultat per side: