Avansert søk

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

substantiv hankjønn

vinner av premie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

uventet utfall eller vinner;

substantiv hankjønn

vinner av en øvelse i olympiske leker

substantiv hankjønn eller hunkjønn

det å dømme eller vurdere på nytt

substantiv hankjønn

vinner av en øvelse i olympiske leker

substantiv hankjønn

våkouve el. våkåver

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavlig i hesteveddeløp om tur over banen i selvvalgt tempo uten konkurrenter

i idrett: det at en deltaker eller et lag vinner fordi motstanderen ikke stiller opp
i idrett: det at en deltaker eller et lag står over en omgang i seriekonkurranser med ulikt antall deltakere
det å bli valgt uten motkandidat

substantiv hankjønn

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

rettleder eller lærer i noe
Eksempel
- knele for sin herre og mester
selvstendig håndverker med mesterbrev
Eksempel
- lærling, svenn og mester
- - bakermester
  - murmester
person som er svært dyktig i noe;
en som er best i noe;
vinner (1)
Eksempel
- øvelse gjør mester;
- være en mester på piano;
- hun er en mester til å fortelle;
- bli norsk mester på 800 m
- - kretsmester
  - norgesmester
  - verdensmester
brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe
- - politimester
  - seremonimester
  - vaktmester