Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

moderklubb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettsklubb som en utøver har opprinnelsen sin i;
første klubb en utøver var med i
Eksempel
  • fotballspilleren går tilbake til moderklubben

mellomvekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bokser (1, 1) (eller annen utøver) som stiller i klassen for mellomvekt

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av colere ‘dyrke’

Betydning og bruk

  1. landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
    Eksempel
    • mange europeiske land hadde kolonier i Afrika;
    • økonomisk utnytting av koloniene
  2. krets av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggere
    Eksempel
    • den norske kolonien i Roma
  3. gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
    Eksempel
    • en koloni av bohemer og kunstnere
  4. sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på et sted
    Eksempel
    • store kolonier med sjøfugl
  6. sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
    Eksempel
    • en koloni av koralldyr

klubbmesterskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

konkurranse for å kåre beste utøver i en gren innenfor en klubb

miniputt

substantiv hankjønn

Opphav

av mini; etter mønster av lilleputt

Betydning og bruk

i idrett: utøver i nest yngste klasse;

medaljedryss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dryss (2) av medaljer til samme utøver, lag eller land
Eksempel
  • et medaljedryss for Norge

lengdeløper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utøver som driver med lengdeløp

kvartfinalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lag eller utøver som er med i kvartfinale

kongepokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettspremie som settes opp av kongen og vanligvis deles ut til beste utøver i et norgesmesterskap

-er

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opprinnelig av latin -arius

Betydning og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver;
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat;
    i ord som holder, spreder og viser
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn;
    i ord som atener, europeer, kelter og tysker
  4. etterledd som lager substantiv av tallord;
    i ord som ener, tier og tolver