Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

plutonium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet på dvergplaneten Pluto

Betydning og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 94;
kjemisk symbol Pu

tåkelegge

verb

Betydning og bruk

  1. dekke med kunstig tåke, for eksempel ved militære operasjoner
  2. i overført betydning: dekke over, skjule
    Eksempel
    • tåkelegge de faktiske forhold

arrangere

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

fra fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Betydning og bruk

  1. planlegge, plassere, stelle til, tilrettelegge;
    Eksempel
    • arrangere møblene i et rom;
    • arrangere olympiske leker
  2. i musikk: lage et arrangement (4)
    Eksempel
    • stykket var arrangert for orkester
  3. lage til på en kunstig måte;
    stille opp
    Eksempel
    • innbruddet var arrangert;
    • bildet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av noen andre enn de som gifter seg, som oftest foreldrene

antidopingreglement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regelverk som regulerer bruk av stoff som kunstig øker prestasjonsevnen til idrettsutøvere

overrislingsanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. fast installert brannslokkingsutstyr;
  2. anlegg for kunstig vanning

lufttørke

verb

Betydning og bruk

tørke (2 i friluft og ikke med kunstig varme
Eksempel
  • la håret lufttørke

mendelevium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den russiske kjemikeren D.J. Mendelejev, 1834–1907

Betydning og bruk

kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 101;
kjemisk symbol Md

oganesson

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den russiske atomfysikeren Jurij Oganessian, 1933–

Betydning og bruk

kunstig framstilt, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 118;
kjemisk symbol Og
Eksempel
  • oganesson har den høyeste massen av alle kjente grunnstoffer

oksestasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sted der en holder okser som gir sæd til kunstig inseminasjon;

irrigasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av irrigare ‘føre vann til, inn i’; jamfør irrigere

Betydning og bruk

kunstig vanning;