Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fyrste

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘den første’, av latin princeps; jamfør prins

Betydning og bruk

  1. monarkisk statsoverhode, nå særlig i visse mindre land
    Eksempel
    • fyrsten av Liechtenstein
  2. medlem av kongehus eller høyadel i visse land

Faste uttrykk

  • leve som fyrster
    leve i luksus
  • mørkets fyrste
    djevelen

dynasti

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘makt’, beslektet med gresk dynamis ‘kraft’; jamfør dyn

Betydning og bruk

slekt som har hatt regjeringsmakt i en stat gjennom flere generasjoner;
slekt der makt eller eierskap går i arv;
jamfør fyrstehus og kongehus
Eksempel
  • herskere fra ulike dynastier